Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omhandler dronning Christina av Sverige. For informasjon om prinsesse Christina, se .
Christina av Sverige (ogs? kjent som Maria Christina Alexandra og under kallenavnet Grev Donna; f?dt 7. desember/  , d?d 9. april/  ) var
og senere teaterleder og produsent i Roma.
Hun var datter av
og arvet tronen etter ham da han falt i
I kraft av
hadde kongen latt stendene fastsl? at Christina var <> allerede i 1627 i tilfelle han ikke skulle f? en s?nn innenfor ekteskap.Det var viktig for Gustav Adolf ? handle raskt ettersom den polske grenen av
fortsatt hevdet sin rett til den svenske tronen.
I et brev datert
ga kongen sin betrodde
myndighet over Christina i tilfelle han skulle d? mens hun var barn. Etter kongens d?d i 1632 ble Oxenstierna i praksis landets regent ettersom dronning Christina var umyndig.
konverterte hun til , og m?tte derfor abdisere – det var
for ? konvertere fra . Hun ble
Slottet Tre Kronor i Stockholm, malt av Govert Dircksz Camphuysen. Nedbrent i 1697.
Gustav Adolf fikk aldri noen s?nn som kunne overta tronen. F?rst kom to d?tre som begge ligger gravlagt i
– en navnl?s prinsesse som d?de i , og den f?rste prinsesse Christina som ble f?dt i
og d?de ?ret etter. Det knyttet seg derfor nytt h?p til Maria Eleonoras tredje svangerskap i 1626 og slottet ble fylt av glede da hun nedkom med et barn som f?rst ble tatt for ? vaere en gutt han var s? lodden og skrek med sterk, hes stemme. Christina skrev selv i sin selvbiografi: <<Dyp forlegenhet spredde seg blant kvinnene da de oppdaget at de hadde tatt feil.>> Imidlertid var kongen like blid og sa: <<Hun kommer til ? bli dyktig, for hun har lurt oss alle!>> Christina var f?dt med seiersskjorte, dvs med en mer eller mindre intakt fosterhinne klebende til seg. Dette kan ha vaert ?rsaken til at hun f?rst ble tatt for ? vaere en gutt – men uansett ble seiersskjorte regnet som et lykkelig varsel. Gustav Adolf var naert knyttet til barnet, som p? sin side s? svaert opp til ham, mens moren forble fjern i sin skuffelse over datterens kj?nn. F?r Gustaf Adolf dro ut i
for ? forsvare
sak, s?rget han for ? gj?re piken til tronarving og sikre hennes interesser i tilfelle han ikke kom tilbake. Det gjorde han da heller ikke.
Axel Oxenstierna.
Christina skal ha gr?tt i tre dager etter farens avreise, enda hun var et barn som sjelden tok til t?rene. Det er bevart brev hun skrev til ham p? tysk i fem?rsalderen – skoletimene var dagens lyspunkt for henne. Moren hadde hentet faren hjem fra Tyskland i en kiste og stengte seg inne i sin leilighet der vinduer og vegger var dekket med svart stoff. Hun hadde tilbedt sin mann og befalte at han ikke skulle i jorden f?r hun skulle begraves sammen med ham. Hun forlangte at kisten skulle vaere ?pen og hver formiddag satt hun og klappet liket uten ? ense forr?tnelsen. Kongen hadde falt i november 1632, men ble f?rst gravlagt
, mer enn halvannet ?r senere. Etter kort tid tok Maria Eleonora seg inn i gravkammeret og pr?vde ? krype ned til liket. Rikskansler Axel Oxenstierna m?tte sette ut en vaktpost for ? hindre gjentagelser.
Datteren, som av utseende lignet sin far, ble plutselig sentrum for morens oppmerksomhet Fra ? stille seg helt likegyldig til datteren, ble Maria Eleonora plutselig sykelig opptatt av henne. Gustav Adolf hadde bestemt at datterens oppdragelse i tilfelle hans d?d skulle overg? til hans s?ster, Catharina av , som var gift med grev Johan Kasimir, og hadde flyttet tilbake til Sverige ved tredve?rskrigens utbrudd. Christi kusinen Maria Eufrosyne giftet seg senere med en av Christinas naere venner, og fetteren Karl Gustav ble hennes barndomskjaereste og senere tronarving. Men denne l?sningen passet ikke dronningen, som forviste sin svigerinne fra slottet. Hun ville selv oppdra barnet. Rikskansler Oxenstierna s? ingen annen utvei enn ? forvise dronningen til , og det var Riksr?det som skulle avgj?re n?r hun fikk treffe den ni ?r gamle Christina.
Det fulgte n? tre gode ?r, hvor piken hadde sin tante Catharina og hennes familie boende p? slottet, men da Catharina d?de i , flyttet Oxenstierna resten av familien ut. Senere i livet skrev Christina p? sin
i flere omganger. Her skrev hun at det var vondt ? skilles fra sin mor, <<som jeg fremdeles skal vise>>. Dessverre slutter selvbiografien her.
Barnepikene hadde ved en anledning mistet Christina i gulvet da hun var baby, s? hun brakk et
og fikk brudd p? et skulderblad. Hun ble skjev for livet med en skulder som var h?yere enn den andre, men utviklet seg til en saerdeles dyktig rytterske som ogs? fikk timer i
og . Tidlig viste hun en imponerende modenhet – 15. mars 1633 ble hun utropt til dronning, bare seks ?r gammel, og m?tte som sin f?rste offisielle handling motta den russiske utsendingen som var imponert over barnet.
Teologen Johannes Matthiae Gothus var etter kongens ?nske hennes hovedlaerer, og underviste henne i , ,
og . Hun fikk ogs? laere om svensk historie og moderne spr?k og hadde et helt uvanlig spr?k?re. Da
ambassad?r Pierre Hector Chanut kom til Stockholm i , konstaterte han: <<Hun snakker fransk som om hun var f?dt i !>>
Otto Sperling, som var lege for
datter , m?tte Christina i Sverige vinteren 1653 og samtalte med henne p? italiensk, som han behersket flytende etter ? ha bodd i
i fire ?r. Han forundret seg over at hun som aldri hadde vaert i Italia, snakket spr?ket som en innf?dt. Christina satte seg ogs? inn i , og hun leste Les trois imposteurs, et verk som s?dde tvil om all organisert religion.
Christina var en m?nsterelev og rikskansler Oxenstierna skrev stolt om fjorten?ringen at hun <<ikke var som en kvinne>>, men derimot hadde <<god forstand>> – dette hadde hun etter sin far som hadde studert under . Oxenstierna underviste henne i politikk. Han og Gustav Adolf hadde skilt ut krongods som bel?nning til
og feltherrer for ? sikre seg deres lojalitet, en politikk som Christina skulle oppdage forrykket maktbalansen mellom konge og adel. Hennes oldefar
hadde g?tt over til protestantismen og derved for?ket krongodset med
beslaglagte eiendommer, slik at kongehuset satt med ca. 30 % av jorden, de frie b?ndene med noe over halvparten, og adelen med ca. 20 %. Men fordi Gustav Adolf hadde stykket ut krongodset som l?nn til feltherrer og embetsmenn, eide adelen p? Christinas tid nesten 75 % av jorden. I l?pet av hennes ti ?r p? tronen ble antall adelsfamilier doblet, fra 300 til 600, fordi hun ikke hadde annen m?te ? l?nne folk for deres krigsinnsats p?. Overf?ringene skjedde s? raskt at man ikke alltid rakk ? f?re dem inn i , og iblant ble samme jordstykket gitt bort to ganger.
René Descartes i samtale med Sveriges dronning Christina. Utsnitt av maleri utf?rt av Pierre Louis Dumesnil.
Maria Eleonora skrev jevnlig klagebrev til datteren om at hun og hennes tyske hoff ?nsket seg vekk fra eksilet p? Gripsholms slott. Christ Riksr?det ville ikke la enkedronningen flytte derfra. Hun bad da om lov til ? forlate Sverige. Christina inviterte sin mor til Stockholm og fors?kte ? overtale henne til ? men i 1640 flyktet enkedronningen sammen med sin hoffdame Anna Sofia von Bülow til
med en dansk b?t, og ble vel mottatt av Christian IV uten at det fikk den kravstore Maria Eleonora til ? like Danmark noe bedre. Hun ville hjem til Brandenburg, men kurfyrsten der forlangte i s? fall ?konomisk kompensasjon fra Sverige, mens det svenske Riksr?det tvert om ville inndra apanasjen og konfiskere eiendommene hennes. Til slutt fikk Christina forhandlet seg til et visst underhold for sin mor, og supplerte dette med midler fra sin egen kasse.
Portrett av dronning Christina malt av den nederlandske maleren David Beck. Beck var virksom i Sverige i ?rene .
I 1648 kom moren tilbake til Sverige. Christina kj?pte da det nylig oppf?rte slottet Makal?s til henne. Det l? like ved det kongelige slottet . Makal?s var kolossalt dyrt, men Christina betalte da heller ikke. I stedet leverte hun slottet tilbake i 1652. Moren d?de i 1655, ?ret etter at Christina hadde abdisert.
Christinas gode venn, ambassad?r Pierre Hector Chanut, korresponderte med filosofen
og formidlet hans tanker til henne. Christina ble s? interessert at ogs? hun begynte ? brevveksle med Descartes og snart inviterte hun ham til Sverige. Hun advarte ham mot den svenske vinterkulden og foreslo at han skulle komme p? v?ren eller sommeren. I stedet ankom han 4. oktober 1649 og i de f?lgende m?nedene ble det klart at kulden plaget ham sterkt. Han bodde hos Pierre Hector Chanut. Descartes stilte opp i slottsbiblioteket klokken 5 om morgenen for ? diskutere filosofi med henne og bibliotekaren Johan Freinsheim. Lokalet var iskaldt og i februar 1650 ble Descartes syk og d?de ti dager senere. Christina s?rget og var plaget av skyldf?lelse over hans d?d.
Christina som seksten?ring.
I sin selvbiografi fra
skriver Christina: <<Min mening er at kvinner aldri b?r regjere>>. Dette er oppsiktsvekkende fra en kvinne som selv styrte et land i ti ?r og gjorde det godt.
Riksr?det foreslo at Christina tiltr?dte regjeringen da hun var seksten ?r, men hun bad om ? f? vente til hun var atten, siden hennes far hadde ventet til da. I 1644 besteg hun tronen og hennes f?rste store oppgave ble ? slutte fred med Danmark. Dette kom S Danmark m?tte avst? ?yene
Rikskansler Oxenstierna oppdaget snart at Christina gikk inn for en annen politikk enn han. Til fredskongressen i Tyskland i 1645 sendte han sin s?nn Johan Oxenstierna nedover, med den holdning at det var i Sveriges interesse at tredve?rskrigen fortsatte. Christina ?nsket derimot fred, og sendte derfor sin egen forhandler Johan Adler Salvius. Han var blant de borgerlige hun s?rget for ? f? i sin tjeneste. Like f?r fredsslutningen fikk hun Salvius utnevnt til riksr?d, mot rikskansler Oxenstiernas vilje og til generell bestyrtelse fordi Sal men Christina ?nsket seg nettopp en motvekt til adelen.
Med sitt freds?nske fremsto hun som langt mer
men f?rst 24. oktober
ble fredsforhandlingene i
ratifisert. ?n god ting hadde krigen f?rt med seg: ervervelsen av store boksamlinger tatt som krigsbytte. I Christinas samling fantes flere dubletter og disse ble auksjonert bort, slik at noen faktisk havnet hos .
Ebba Sparre, gift med Jacob De la Gardie.
Christina visste at man forventet at hun skaffet landet en tronarving. Fetteren
var forelsket i henne og de ble hemmelig forlovet f?r han i
dro ut i tre ?rs krigstjeneste i Tyskland. Men Christina skriver i sin selvbiografi at hun hadde <<en uovervinnelig motvilje mot ekteskapet>>; likeledes kjente hun <<en uovervinnelig motvilje for alt hva kvinner snakket om og gjorde>> og det eneste de to hadde felles ser ut til ? ha vaert en forkjaerlighet for hunder. Hun sov tre-fire timer om natten og var mes hun glemte ? gre h?ret, kastet klaerne p? seg i en fart og gikk av bekvemmelighetshensyn med lavhaelte herresko, enda hun var s? vidt over 150 cm h?y. Imidlertid ble det sagt at hun hadde sjarm, og at det rufsete h?ret kledde henne. Hennes beste venninne var den jevngamle Ebba Sparre som hun kalte Belle (= den vakre). Hun var vertinne ved Ebbas bryllup med
i 1653, men ekteskapet kom bare til ? vare i fem ?r. Ebba bes?kte sin mann i
da han ble skutt ned og drept og deres tre barn d?de alle som sm?. Ebba selv d?de allerede i , bare fire ?r etter sin mann. Christina holdt kontakten med henne i brev og gav alltid uttrykk for stor kjaerlighet til venninnen.
offentliggjorde Christina at hun ikke ?nsket ? gifte seg overhodet, men ville ha fetteren Karl Gustav som sin tronarving. Adelen gikk imot forslaget, mens de andre stendene aksepterte det. <<Jeg vil ikke at en mann omg?s meg slik bonden omg?s sin ?ker,>> sa hun en gang.
Slottet Jacobsdal, det n?vaerende Ulriksdal.
kunne s? Christina krones som dronning. Hun dro ut til slottet Jacobsdal, n? kjent som , og steg inn i en kroningsvogn trukket med svart, gullbrodert fl?yel og trukket av seks hvite hester. Triumftoget til
i Stockholm kj?rte gjennom tre aeresporter og var s? langt at da de f?rste n?dde frem, hadde ikke de siste forlatt Jacobsdal. De fire stendene – adel, geistlighet, borgere og b?nder – var invitert til middag p? slottet. Torgets fontener sprutet vin, og det ble budt p? spiddstekt okse og fyrverkeri. Festdeltakerne var utkledd i fantastiske drakter som til . P? Norrmalmstorg var det bygd en stor triumfbue med tre hvelv etter modell av den romerske , men av tre og , slik at den snart ble rasert av vaer og vind.
Dronning Christina til hest, maleri av Sébastien Bourdon fra 1653. Maleriet var en gave fra
og henger n? i .
Under et kostymeball
stiftet dronning Christina .
Christina var hele sitt liv svaert tolerant mot andres religi?se overbevisning. Hennes laerer Johannes Matthiae sto for en mildere holdning enn lutheranere ellers. I 1644 foreslo han en ny kirkeordning, men ble nedstemt fordi den ble tolket som . Christina som da var blitt dronning, forsvarte Matthiae stikk i strid med kansler Oxenstiernas r?d, men tre ?r senere m?tte forslaget trekkes tilbake.
I 1647 ?nsket geistligheten ? innf?re , som definerte korrekt lutheranisme og , slik at fri teologisk tenkning ikke lenger ville vaere mulig. Matthiae satte seg sterkt imot og fikk igjen st?tte av Christina. Konkordieboken ble ikke innf?rt.
trakk tilbake
fra 1598, slik at franske protestanter igjen kunne forf?lges, skrev hun et indignert brev, datert 2. februar 1686 rettet til den franske ambassad?ren. Solkongen tok ikke dette n?dig opp, men Christina ville ikke gi seg.
I Roma fikk hun pave
til ? forby skikken med ? jage
gjennom gatene under karnevalet. 15. august 1686 undertegnet hun en erklaering om at Romas j?der sto under hennes beskyttelse og undertegnet la Regina – dronningen.
Som ung dronning hadde hun selv vaert i en presset situasjon, mens hun regjerte et protestantisk land og skjulte at hun personlig var katolikk. I august 1651 ba hun Riksr?det om ? f? abdisere, men ga etter for deres b?nner om ? fortsette som dronning. Hun hadde f?rt lange samtaler med , tolken for
ambassad?r. Han var
og i august 1651 tok han med seg et hemmelig brev fra Christina til jesuittgeneralen i Roma. Som svar p? brevet dro to jesuitter p? hemmelig oppdrag til Sverige v?ren 1652, under falske navn og forkledd som adelsmenn. Christina hadde flere samtaler med dem hvor hun blant annet ?nsket ? vite mer om katolisismens forhold til fornuft og fri vilje. For en kvinne som f?lte motvilje mot ekteskapet, m?tte ogs? katolisismen virke tiltrekkende med sin
og forherligelse av .
Alt dette m?tte hun holde skjult for omgivelsene og det tok slik p? henne at hun ble syk. I februar 1652 kom den franske legen
til Sverige. I motsetning til datidens leger ellers hadde han ingen tro p? , men beordret rikelig s?vn, varme bad og sunne m?ltider som en motvekt mot det asketiske livet Christina hittil hadde f?rt. Hun var bare 25 ?r og burde glede seg over livet.
hadde alltid interessert henne, saerlig
med sin vekt p? heroiske idealer. Bourdelot fikk kunstnere til ? komme til det svenske hoffet, som i ?kende grad ble et kultursentrum.
I 1654 abdiserte Christina fra s?lvtronen, som fremdeles er den svenske monarkens formelle sete i Stockholm slott.
6. juni 1654 sa Christina fra seg den svenske tronen i Rikssalen i
slott. Hun bar kroningskappen, rikseplet, septeret og kronen, som deretter ble tatt av henne, gje men
som skulle ta av henne kronen, r?rte seg ikke, s? den m?tte hun ta av selv. Bare if?rt en enkel hvit
holdt hun avskjedstalen med sviktende stemme, takket alle og overlot makten til sin fetter. Per Brahe mente at hun <<stod s? skj?nn som en engel>>. Dokumentet hvor hun frasa seg tronen, stemplet med 306 segl, ligger i dag i
?konomisk var Christina sikret gjennom inntekter fra blant annet , ,
og gods i . Hun forlot Sverige sommeren 1654, skiftet til mannsklaer ved den danske grensen og red som mann gjennom Danmark. Forholdet mellom de to landene var enn? s? spent at en tidligere svensk dronning neppe kunne reist trygt i Danmark.
I august ankom hun
som dengang l? under . Det ble holdt fe dit kom ogs? ambassad?r Chanut og tidligere stattholder i Norge, .
24. desember 1654 konverterte hun til den katolske tro i erkehertug Leopolds kapell i . Dette torde hun likevel ikke g? ut med offentlig i tilfelle det svenske Riksr?det da ville avsl? ? betale underhold til henne. I tillegg forberedte Sverige krig mot Pommern, slik at hennes inntekter derfra ble sterkt redusert. Paven og kong
kunne heller ikke g? ?pent ut med st?tte til henne, siden hun offisielt enn? ikke var katolikk. I stedet fikk hun ordnet med et stort l?n slik at hun kom seg s?rover med et f?lge best?ende av 255 personer og 247 hester. Hertugen av Tyrol ble p? det naermeste ruinert av bes?ket.
Pavens utsending, bibliotekaren Lucas Holstenius, m?tte henne i . Han var selv konvertitt. 3. november 1655 konverterte Christina offentlig i Innsbrucks slottskirke og skrev om avgj?relsen til pave
og sin fetter, Karl X Gustav. N? var det ingen vei tilbake.
Christina ble feiret i Palazzo Barberini 28. februar 1656 med en opera av Marco Marazzoli.
Ferden s?rover gjennom Italia var n?ye planlagt av
og en str?lende triumf. I
ble Christina kjent med de to br?drene Santinelli, som sjarmerte henne slik med sine dikt og danseferdigheter at hun tok dem i sin tjeneste. 20. desember kom hun frem til V det siste stykket i en baerestol tegnet av . Hun fikk sin egen fl?y i Vatikanet, og da paven oppdaget inskripsjonen som symboliserte nordenvinden, Omne malum ab Aquilone (= alt ondt kommer nordfra), s?rget han for at den straks ble malt over.
23. desember fulgte inntoget i selve Roma, p? hesterygg gjennom Porta Flaminia som i dag heter Porta del Popolo p? . Bernini hadde smykket porten med Christinas v?pen (et kornaks for Wasa-slekten) under pave Alexanders (seks fjell med en stjerne over). Ogs? i dag kan man lese inskripsjonen Felici Faustoq Ingressui Anno Dom MDCLV (= for et lykkelig og velsignet inntog i ?ret 1655). Christina m?tte Bernini noen dager senere, og de to ble gode venner. Hun bes?kte ham ofte i hans atelier, og da han l? for d?den, ville han at hun skulle be for ham, fordi hun f?rte et spr?k som
ville forst?.
knelte hun foran alteret, og f?rste juledag mottok hun
av paven selv. Til hans aere tok hun tilleggsnavnene Alexandra Maria – Alexandra b?de etter paven og etter sin store helt, . Om Christina viste paven respekt i hans embete, hadde hun ikke like stor respekt for ham som privatperson. Dette skal hun engang ha kommentert til en av hans tjenere. Pavens sommerresidens var dengang Quirinal-palasset, som l? p?
(= hesteberget). Hun skal da ha sagt at Monte Cavallo heller burde hett Monte degli Assisi (= ), for i de 30 ?rene hun da hadde bodd i Roma, hadde hun aldri m?tt en pave med menneskevett.
Palazzo Farnese i Roma.
Christina bosatte seg i
som tilh?rte hertugen av , like overfor
kirke, en annen svensk kvinne som hadde gjort Roma til sitt hjem. Hun ?pnet et akademi der 24. januar 1656, kalt <>, hvor deltakerne dyrket musikk, teater, litteratur og spr?k. Hver onsdag kunne bes?kende fra de h?yere klasser beundre palassets kunstgjenstander.
Men den avtalte apanasjen fra S Christina levde p? l?n og gaver. Tjenerne brukte d?rene som brensel, og br?drene Santinelli og enda et stabsmedlem, Gian Rinaldo Monaldeschi, solgte ut av palassets kunstgjenstander. Haerverket ble forklart med at tjenerne ikke hadde f?tt l?nn. Samtidig var Christinas oppf?rsel en kilde til forargelse. Hun var en ung kvinne p? 29, og omgikkes unge menn helt fritt, noe som vakte anst?t.
En av dem var kardinal Decio Azzolino (1623–89), som hadde vaert sekretaer for ambassad?ren i Spania, og satt med ansvaret for Vatikanets korrespondanse med europeiske hoff. De stod hverandre s? naert at paven bad ham forkorte bes?kene hos C men deres vennskap varte livet ut.
I et brev til Azzolino skriver Christina p? fransk at hun aldri ville krenke Gud eller gi Azzolino grunn til ? f?le seg st?tt, men at dette <<hindrer meg ikke i ? elske Dem til d?den, og siden fromheten fritar Dem fra ? vaere min elsker, s? fritar jeg Dem fra ? vaere min tjener, for jeg vil leve og d? som Deres slave>>. Han var mer forbeholden i sine svar. Christina skrev mange brev til Azzolino n?r hun var p? av disse er ca. femti bevart. De ble skrevet i en kode som friherre Carl Bildt, Norges og Sveriges ambassad?r i Roma rundt ?rhundreskiftet, klarte ? knekke.
Iblant gikk det voldsomt for seg mellom de to. En gang hadde Christina og Azzolino avtalt ? m?tes i Villa Medici ved Monte Pincio, men kardinalen dukket ikke opp. Christina stakk da over til
og fyrte av en av . Fremdeles kan man se merket i
foran Villa Medici der kulen traff.
Til kretsen rundt Christina h?rte ogs? , en
som regnes som
f?rste turist. Negri skrev ?tte brev om sin vandring gjennom
helt opp til <<Capo Nord>> i 1664; det ene er adressert til rikskansler
p? , der Negri hadde vaert gjest i noen dager. Hun knyttet ogs? til s sistnevnte dediserte sitt f?rste verk, Sonata da chiesa opus 1, til Christina.
Svensken Lars Skytte var ogs? fransiskaner og ble under navnet pater Laurentius Christinas skriftefar gjennom ?tte ?r. Ogs? han var elev av Johannes Matthiae, og hans onkel hadde vaert Gustav Adolfs laerer. Som diplomat i Portugal hadde han konvertert og bad om ? bli overflyttet til Roma da han h?rte at Christina skulle dit. Hun var imidlertid mer tiltrukket av den spanske presten Miguel Molinos, som hadde hatt
etter seg pga sin laere, som var inspirert av mystikeren . Det var henne Christinas venn Bernini hadde avbildet i statuen Den hellige Teresa, som st?r i kirken
Spania satt med herred?mmet over ,
og konged?mmet . Den franske politikeren , som selv var italiener, hadde fors?kt ? befri Napoli for det spanske styret de hadde gjort oppr? men en ekspedisjon i 1654, der ogs? Christinas hoffmann Monaldeschi deltok, hadde mislykkes.
Mazarin vurderte n? om Christina kunne vaere et passende dronningemne for Napoli. Befolkningen ville ikke ha en italiensk fyrste p? de foretrakk en fransk prins. Sommeren 1656 seilte Christina til
og dro derfra til
for ? offisielt het det seg at hun skulle ordne opp i avtalen med Karl X om sitt ?konomiske underhold.
22. september 1656 var avtalen mellom henne og Ludvig XIV klar. Han skulle anbefale henne som dronning for napolitanerne og garantere beskyttelse mot spansk aggresjon. Dagen etter reiste hun til Pesaro og slo seg ned der i p?vente av sakens videre utvikling. Som dronning av Napoli ville hun bli ?konomisk uavhengig av Sverige og dessuten mekle frem fred mellom Spania og Frankrike.
Men Mazarin la saken p? is. P? dette tidspunkt hadde han fremforhandlet en fredsavtale med Spania p? annet vis og styrket den med en avtale om ekteskap mellom Ludvig 14. og hans spanske kusine,
– de ble gift i 1660. Men Christina var ukjent med dette og sendte f?rst Monaldeschi, deretter Francesco Santinelli for ? minne Mazarin p? deres avtale. Sommeren 1657 tok hun selv turen til Frankrike, offisielt for ? bes?ke pavebyen . I oktober inviterte Ludvig 14. henne til ? bo p? slottet . Her lot hun Monaldeschi drepe 10. november 1657.
Interi?r fra Fontainebleau.
Hun har selv skrevet en redegj?relse for dette, som ble spredt rundt i Europa. Hun hadde gjennom to m?neder hatt mistanke til Monaldeschi og beslaglagt hans korrespondanse. Av den fremgikk det at han hadde forr?dt hennes interesser og attp?til lagt skylden p? en fravaerende hoffmann. Hun tok opp saken med Monaldeschi, som hevdet at forraederi burde straffes med d?den. Hun satt med bevisene og mente at han n? hadde avsagt
over seg selv. Pateren Le Bel, som oppholdt seg p? slottet, skulle ta imot hans
i Galerie des Cerfs (= hjortegalleriet).
Le Bel var sjokkert da han forstod hva som foregikk. De tre mennene i salen utenom Monaldeschi og ham selv, skulle henrette Monaldeschi som ble jagd rundt i rommet i flere timer f?r de fikk inn et d?delig stikk. Han hadde p? seg en
som fremdeles er utstilt i en glassmonter utenfor salen. Le Bel, som hadde tigget p? sine knaer om at de m?tte sk?ne mannen, fikk beskjed om ? s?rge for at han ble gravlagt inne i kirken, og Christina, som virket helt uber?rt p? Le Bel, betalte klosteret for ? holde sjelemesser for den d?de. Hun <<beklaget at hun hadde vaert n?dt til ? gjennomf?re denne henrettelsen. Men, sa hun, rettferdigheten har skjedd fyllest for hans forbrytelse og forraederi. Hun bad Gud tilgi ham,>> skriver Le Bel.
Drapet p? Monaldeschi gav gjenlyd i samtiden. Mazarin r?det Christina til ? legge skylden p? Santinelli og gi ham avskjed, men hun insisterte p? at hun alene stod ansvarlig. Hun hadde skrevet til Ludvig 14. om saken, og to uker senere avla han henne et vennskapsbes?k i Fontainebleau uten at saken ble nevnt mellom dem. I Roma var folk annerledes oppr?rte. Monaldeschi hadde vaert en italiensk adelsmann, drept av en utenlandsk barbarkvinne med Santinelli som b?ddel. Brevene som beviste hans skyld, Christina overlot dem til Le Bel p? drapsdagen, og han bekreftet at de fantes.
Christina fortalte aldri hva som stod i brevene. Kanskje hadde Monaldeschi r?pet Napoli-planene for Spania – men hvorfor skulle han det, n?r han selv hadde vaert en av lederne under oppr?ret i Napoli? Kanskje Mazarin var den som fikk ham til ? informere spanjolene, slik at planen med Christina ikke lenger kunne realiseres, uten at Mazarin var den som fikk skylden for dette.
mente Christina hadde juridisk rett til ? la Monaldeschi henrette, fordi hun som suveren dronning r?det over sine undergivne. Ut fra sin tids tankegang m?tte hun som dronning ogs? presisere hva som var rett og galt, og Christina hadde sterk pliktf?lelse. Hennes oppfatning av seg selv om suveren dronning varte livet ut. Venninnen Angela Maddalena Voglia ble sendt i kloster av paven for ? f? henne ut av et litt for naert forhold til en kardinal ved Sacro Collegio. Angela klarte ? flykte fra klosteret og s?kte tilflukt hos Christina, men ble der overfalt og voldtatt av en abbed. Christina var forst?elig nok oppr?rt over at noe slikt var hendt under hennes tak, og ville ha abbeden d?mt og henrettet, men han klarte ? flykte.
Riario-palasset, n? villa Corsini.
ankom Christina for andre gang Roma, men denne gang var det ikke i triumf. Hun hadde satt over styr sin popularitet da hun d?mte Monaldeschi til d?den. Alexander VII holdt seg i sin sommerresidens og ville ikke ha flere bes?k av denne kvinnen han omtalte som en barbar. For ? bli kvitt henne, hadde det franske hoffet l?nt henne 80 000 écu og stilt Palazzo Rospigliosi, som tilh?rte Mazarin, til hennes disposisjon. Dette ligger i naerheten av Quirinal-palasset, og paven var lettet da Christina i juli 1659 flyttet til
for ? bo i villa Corsini, som dengang ble kalt Riario-palasset – tegnet av
og hjemmet til familien
fra slutten av 1500-tallet. Det var kardinal Azzolino som underskrev , slik at leietakerens navn ikke ble avsl?rt f?r etterp?, og skaffet henne nye tjenere til erstatning for Francesco Santinelli, som hadde vaert Monaldeschis b?ddel og attp?til bestj?let Christina i ?revis.
Riario-palasset ble hennes hjem livet ut. Hun dekorerte veggene med malerier, ingen kunstsamling i Roma kunne m?le seg med hennes. Her fantes ogs? portretter av hennes venner Azzolino og Bernini, ambassad?r Chanut og legen Bourdelot, venninnen Ebba Sparre og Descartes. Azzolino s?rget for at Christina ble forsonet med paven, og at denne bevilget henne en pensjon.
I april 1660 fikk Christina vite at Karl X var d?d i februar. S?nnen hans, Karl XI, var bare fem ?r. Utp? sommeren reiste hun til Sverige og bekjentgjorde der at hun hadde overlatt tronen til sin fetter og hans arving, s? hvis Karl XI skulle d?, ville hun overta tronen igjen. Som katolikk kunne hun ikke det, og geistligheten nektet henne ? holde katolsk messe der hun losjerte. Etter noen uker i Stockholm slo hun seg ned i Norrk?ping, som var hennes omr?de. Der fikk hun h?re at Mazarin var d?d, og at Ludvig 14. ville bli enevoldskonge.
P? tilbaketuren til Roma tilbrakte hun et ?r i
for ? ordne sine finanser. Hun overlot sine inntekter til bankmannen Diego Texeira – hans egentlige, j?diske navn var Abraham – mot at han sendte henne et m?nedlig bel?p og dekket hennes gjeld i Antwerpen. Hun b?de bes?kte Texeira-familien og inviterte dem hjem til seg, noe som var uvanlig overfor j?der.
Sommeren 1662 ankom hun Roma for tredje gang. N? fulgte noen bekymringsl?se ?r, men i 1666 m?tte Christina igjen dra til Hamburg for ? sikre sin ?konomi. I Sverige var hun u?nsket, men dro likevel dit v?ren 1667, bare for ? m?tte returnere med uforrettet sak. Dette ble hennes siste bes?k i hjemlandet.
I Hamburg fikk hun vite at Alexander VII var d?d. Den nye paven, som tok navnet , hadde vaert fast gjest i Christinas palass. I sin glede over valget stelte hun i stand storsl?tt bankett i sitt losji i Krayenkampfstrasse overfor Michaeliskirken i Hamburg, med illuminasjon (600 sm? fakler rundt et enormt emblem med pavens n?kler og ) og vin i fontenen utenfor. Imidlertid hadde hun glemt at dette var protestantisk omr?de, og da hun skulle legge seg, begynte folk utenfor ? hive stein. Christina holdt seg rolig og lot d?rene barrikadere, men da noen pr?vde ? sl? inn hovedporten, gav hun vaktene ordre om ? ?pne ild. ?tte d?de l? igjen utenfor, noen kanskje trampet ned og ikke skutt, men n? kom omsider byens kommandant til unnsetning. Christina f?lte seg krenket, og gav ordre til at alle skip fra Hamburg som l? i havn i hennes len, skulle tas i arrest som hevn. Ingen skip l? inne da, men for svenske styresmakter ble det pinlig, og hun m?tte trekke ordren tilbake. Familien Texeira m?tte betale for haerverket.
Tor di Nona-teateret l? p? Tiberens venstre bred, overfor Engelsborg. Maleri fra 1823.
22. november 1668 var dagen for Christinas fjerde og siste inntog i Roma. Som f?rste gang red hun denne gang gjennom Porta del Popolo i triumf. Clemens IX bes? de delte interessen for skuespill, og Christina etablerte Romas f?rste offentlige teater i et tidligere fengsel, Tor di Nona, som n? tilh?rte en munkeorden. Da paven mot slutten av 1669 fikk slag, var hun blant de f? han ?nsket ? se ved sykesengen. 9. desember d?de han, og den nye paven, , bekymret seg for teaterets innflytelse p? moralen. Verre ble det under , som omgjorde Christinas teater til kornkammer, enda han tidligere ofte hadde vaert gjest i hennes losje sammen med de andre kardinalene. Han forb?d ogs? kvinner ? opptre med sang eller skuespill, og ? g? med nedringede kjoler. Christina syntes dette var noe t?v, og i hennes palass ble det fremdeles oppf?rt skuespill med kvinner p? scenen. Innocens XI sendte henne et brev om at hennes pensjon p? 12 000 scudi var inndradd, slik at pengene kunne brukes til krigen mot tyrkerne som ogs? var en hjertesak for Christina. Nyheten gjorde henne likevel rasende, men hun svarte: <<Det eneste jeg beklager, er at man ikke har kunnet ber?ve meg 100 000 écu i m?neden, for det ville vaert en st?tte til keiseren verdig en pave.>>
I sin kjeller hadde hun et laboratorium, der hun og Azzolino eksperimenterte med . Hun skrev ogs? – essays om sine helter Aleksander den store og
i tillegg til en selvbiografi.
Christinas sarkofag i pavekrypten i Vatikanet.
I februar 1689 ble den 62-?rige Christina alvorlig syk og mottok den . Alexander VIII var for syk til ? komme selv, men sendte henne sin hilsen. Hun kom seg imidlertid, og det h?rtes lovsanger i kirkene. Trolig led hun av
og , som hun fors?kte ? lindre ved ? unng?
i maten og vin. Men i midten av april fikk Christina
og h?y . P? sitt d?dsleie sendte hun bud til paven om han kunne tilgi hennes fornaermelser, og det kunne han. Azzolino vek ikke fra sengen f?r Christina var d?d.
Selv ?nsket hun en enkel begravelse og ? begraves med den enkle innskriften <>, men Alexander VIII lot henne i stedet ligge fire dager p? lit de parade i Riario-palasset. Fra kirken Santa Maria in Valicella gikk s? begravelsesprosesjonen til Peterskirken. Christina var balsamert og dekket av hvit brokade, en s?lvmaske, forgylt krone og septer. Hun ble lagt i en tredobbel kiste, f?rst en av , en av
og s? en av trevirke. Hennes innvoller l? i en h?y urne, som sammen med kisten ble plassert i kirkekrypten blant pavene. Hun er den ene av bare to kvinner som er gravlagt i Peterskirken. Kisten stod etterhvert nedst?vet og langt p? vei glemt i et hj?rne, f?r den p? 1900-tallet ble flyttet til en ny marmorsarkofag med en ny og lengre innskrift etter initiativ fra pavelig kammerherre .
Monument over Christina i , Roma.
I 1702 reiste pave
over henne et monument som st?r til h?yre for kirkens inngang. Hun hadde oppf?rt Azzolino som sin enearving for at han skulle ordne opp i gjelden hun etterlot seg. Imidlertid var han for syk og utslitt til ? g? i begravelsen hennes og d?de alt i juni samme ?r. Hans nev?, Pompeo Azzolino, var hans enearving, og han solgte raskt unna Christinas eiendeler. Hennes bibliotek ble kj?pt av Alexander VIII til Vatikan-biblioteket, mens de fleste maleriene havnet i Frankrike. Tre hundre malerier talte Christinas samling, og st?rsteparten stammet fra hennes fars plyndring av
i 1648. For Sverige var det i f?rste omgang et tap at hun f?rte alle disse kunsts men i 1697 brant slottet i Stockholm ned, slik at bare en fl?y stod igjen, s? maleriene ville neppe ha eksistert i dag om de dengang hadde blitt i Sverige. Et av dem, <> av , var krigsbytte fra Praha, ble solgt av Azzolinos nev? og endte til sist i Stockholms .
Rykter har g?tt om at Christina skulle vaere f?dt som . I 1943 ble hennes kiste ?pnet da sarkofagene i krypten ble flyttet. Man fant s?lvmasken, kronen og septeret, mens brokaden langt p? vei var borte. I desember 1965 ble kisten ?pnet igjen. Det dreide seg om en enkel, naermest r?tten kiste p?heftet en blyplate med inskripsjon. S?lvmasken, kronen og septeret var imidlertid p? plass, og skjelettet ble m?lt og unders?kt. Det fremkom ingenting annet enn typisk kvinnelige kjennetegn. Dr
leste obduksjonsrapporten skrevet et d?gn etter Christinas d?d. Denne nevner ingenting om anomalier ved hennes kj?nnsdeler, og ryktene har neppe hatt annet grunnlag enn at Christina av bekvemmelighetsgrunner trivdes i herresko, hadde dyp stemme og ikke var det minste interessert i ? gifte seg.
Kopien av <> i , , i 2008.
3 km fra stedet der Christina River munner ut i , l? den f?rst svenske bosetningen i . Den ble reist i 1638, kalt Fort Christina etter dronningen og l? ca. 1,5 km ?st for sentrum i dagens . Fort Christina var den f?rste permanente europeiske bosetningen i Delaware Valley. De svenske skipene <> og <> dro innover i landet med
som kaptein. Han valgte stedet der Christina River flyter sammen med South River, da dette ville vaere et naturlig stopp for indianerne som kom i
fra innlandet for ? selge
og skinn. Imidlertid gjorde nederlenderne krav p? omr?det siden
reise i 1609, s? dette ble starten p? en konflikt mellom nederlendere og svensker som varte i sytten ?r, til
tok kontroll over Fort Christina og omr?det rundt. I mangel av svenske kolonister hadde myndighetene lokket over folk fra
som praktiserte
og langt p? vei hadde utpint hjemlandets jord. Finnene introduserte t?mmerkoien i omr?det. Det st?r i dag et minnesmerke p? stedet der Minuit steg i land, og en kopi av <> har Wilmington som sin hjemmehavn.
&, bind 21, Stockholm , sidene 573–580, og , bind 14, 1911, .
Sven Stolpe: Drottning Kristina efter tronavs?gelsen, side 142 og 145, ISBN: 91-0-
Peter Englund: S?lvmasken (s. 23), forlaget Spartacus, Oslo 2009,
Peter Englund: S?lvmasken (s. 159)
Peter Englund: S?lvmasken, s. 158
Elisabeth Aasen: Barokke damer, Pax forlag, Oslo 2003,
Peter Englund: S?lvmasken, s. 27
Peter Englund: S?lvmasken, s. 61
Peter Englund: S?lvmasken, s. 64
Bekreftet av bibliotekar Asbj?rn Nielsen ved Oslo katedralskole.
Peter Englund: S?lvmasken, s. 63
Peter Englund: S?lvmasken, s. 93
Peter Englund: S?lvmasken, s. 146
Peter Englund: S?lvmasken, s. 71
P?l Bang-Hansen: Roma, s. 92, forlaget Damm, Oslo 2004,
Ola ?modt: Roma - legender og merkverdigheter, Fritt forlag, Oslo 2006,
www.nrk.no/programmer/radioarkiv/pa_livet_laus/2760866.html
Peter Englund: S?lvmasken (s. 114)
Peter Englund: S?lvmasken (s. 116)
Peter Englund: S?lvmasken (s. 16-20)
Peter Englund: S?lvmasken (s. 188)
Peter Englund: S?lvmasken (s. 189)
, Nordisk kunstnerliv i Rom, Oslo, Gyldendal N.F., 1960, s. 36–37
www.nnp.org/vtour/regions/Delaware/fort_christina.html
Forgjenger:
  
Etterf?lger:
  
